ArkitekTUR i Sandnes sentrum

Ta en arkitekTUR til 28 bygninger. Begynn hvor du vil. Selv om vår rute starter, ja nettopp, på Ruten.

Hvorfor ser byen ut som den gjør?

Hus og bygninger omgir oss og preger våre opplevelser. De forteller om bomåter og levestandard, samfunnsutvikling og hvordan vi ser på oss selv. Hva har vi tatt vare på? Hva nytt bygger vi? Hva vet vi om en bys historie – om geografi, næringsveier, folk og mentalitet? Ta en arkitekTUR. Se kartet med 28 bygninger i Sandnes by. Fra tradisjonelle jærhus, sveitserstil, industriarkitektur og bygårder, jugendhus, historisme, nygotikk og funksjonalisme til monumentalbygg i nyere tid. Fredete enkeltobjekter, verneverdige bygg, spennende kulturmiljøer og radikal byutvikling.

Amfi kjøpesenter/Ullvaren, Vågsgata 33

Kvartalet ble bygget ut av Sandnes Uldvarefabrikk, kalt «Ullvaren». Fabrikkanlegget vokste gradvis fra 1889 til driften ble flyttet til Foss-Eikeland i 1986. Etter utflytting er bygningsmassen ombygd til kjøpesenter og totalt endret innvendig. De forskjellige utbyggingsfasene er fortsatt lesbare i eksteriøret. Særlig gjelder det teglsteinsfasadene til det opprinnelige spinneriet fra 1889 og veveriet fra 1916. Dette er lave bygninger med sammenstilte saltak og rundbuevinduer med jernsprosser – typisk industriarkitektur fra århundreskiftet. En viktig kvinnearbeidsplass med stor verdiskaping.

Kulturhuset/Kamgarnfabrikken, Mauritz Kartevoldsplass 1

Sandnes kulturhus fra 1999 er en gjendikting av Kamgarnfabrikken som produserte kamgarn for hånd- og maskinstrikking. Merker som Triplex, Perle-Krepp og Sonja vil være kjent for mange. Kulturhuset er oppført i prefabrikerte betongelementer, med rød tegl som skallmur. Sagtann-taket i inngangspartiet er inspirert av den gamle fabrikken. Pipen er den originale gamle, selv om den er tatt noe ned i høyden. Det at Sandnes fikk et moderne kulturhus betød et omskifte og en markant styrking for kulturlivet i byen. Arkitekter var Knut Hoem og Ole Tonning.

Vågen videregående skole og Sandnes kulturskole, Holbergs gate 43

Videregående skole for media, kommunikasjon og estetiske fag og en av landets eldste kulturskoler bygd sammen. Den karakteriske kokongen danner inngangspartiet der elevene går inn for læring og utvikling. Fargebåndet i glass over hele langsiden mot sør og elvepromenaden spiller fint sammen med sine omgivelser. Den gjennomgående langstrakte formen henspiller på tørkehusene fra teglverksindustrien, der skolen nå ligger. Link arkitektur har beskrevet prosjektet på sine nettsider.

Kornsiloen, Havnegata 4

Jonas Øglænds kornsilo fra 1977, tegnet av Tonning og Øglænd. Landbruksseksjonen var helt fra starten en sentral del av Jonas Øglænds virksomhet. Det var positive utsikter for landbruket på 1970-tallet, og Jonas Øglænd bygde en ny stor kornsilo i Vågen. Den 40 meter høye betongkonstruksjonen består av 10 siloceller. Stilpreget er funksjonalistisk. I 1980 ble en stor bygning med helautomatisk kraftfôrblanderi bygd inntil siloen. Det svekker opplevelsen av siloens arkitektur og virkning i bybildet fra noen vinkler, men siloen er fortsatt en kraftfull markør av industriområdet Vågen.

Sandnes Brygge/Havnelageret Jonas Øglænd, Havnegata 15

Jonas Øglænds lager nr. 5 fra 1938, tegnet av Gustav Helland. Den ene autentisk gjenværende av to havnelagre for Jonas Øglænd A/S på hver side av Havnegata. Begge relativt lave murbygninger i en samstemt utpreget funksjonalistisk stil, med karakteristiske avrundede hjørner, vindusbånd og flatt/skrått tak. Et unikt miljø preget av 1930-tallets funksjonalisme i dens mest utpregede arkitekttegnede form. Inngår som et viktig ledd i et større, sammensatt miljø med bevarte bygninger som synliggjør Øglænd-konsernets historie og dermed viktige sider ved Sandnes næringshistorie.

Fogdahuset, Skippergata 5

Fogdahuset er en fredet embetsgård. De eldste delene er trolig fra 1600-tallet, mens dagens synlige hovedform trolig er fra 1700-1730. Tidligere futegard med tingstove og arrest. Fogdahuset skal være bygd 1725 av fogd Oluf Zachariessen. Våningshus på embetsgård til 1760, våningshus på gård til 1960. Et stort midtgangshus med klassisistisk stilpreg. Dobbelfløyet gatedør med overlysvindu. Døren er omrammet av kraftig listverk med geometriske utskjæringer i tidlig empirestil.

Emmanuel Simonsens Villa, Gravarsveien 61

Herskapelig bolighus fra 1890-årene. Et av Sandnes mest iøynefallende sveitserstilhus, bygd ut i etapper fram til 1916. Særlig rikt på til dels sjeldne snekkerdetaljer. Tilknytningen til potterikongen og rederen Emanuel Simonsen knytter huset til Hanas industrihistorie og gir anlegget stor verdi identitetsmessig, historisk verdi og arkitektonisk. Det er i dag ingen andre minner etter denne historien. Uthus i tilknytning, opprinnelig vaskehus og utedo. Del av et sjeldent helhetlig anlegg.

Kvartalbyens sentrum

Sandnes ble ladested i 1860 og representerer en typisk norsk by bygd etter datidens byplanidealer, rutenettplanen. Langgata er ryggraden. Byutviklingen skjøt fart etter at Krossen ble knutepunkt og handelssenter rundt 1870. Tregårdene fra sveitserstilperioden definerer byens hovedkarakter. Senere perioder gir tidsdybde til bygningsmiljøet. Kvartalene karakteriseres av hus bygd for bolig og erverv i tett samspill, og gir et variert bilde av handel og industri som byens viktigste næringsveier. Når vi nå beveger oss inn i Langgata, er vi midt i kvartalbyen.

Nygaardshuset, Langgata 8

Fredet empirehus fra ca. 1835. Eneste bygning fra før bydannelsen i Sandnes sentrum. Heimahus bygd ca. 1835 av garver Bendik Osmundson Nygaard. Flere senere eiere var smeder. Huset har midtgangsplan, symmetrisk fasade, midtark og tofløyet gatedør med overbygg med søyler og trekantgavl. En fin representant for søylebislaget som er så karakteristisk for Sandnes-klassisismen. Inngår i et bykvartal med flere godt bevarte eldre hus som er svært viktige for forståelse av flere sider av Sandnes historie.

Lanternen, Aaslaug Aaslands plass, Langgata

Lanternen er en treskulptur, scene og torg, oppført i forbindelse med Stavanger & Sandnes Kulturhovedstad 2008. Arkitektkonkurransen, i regi av Norwegian Wood og Ecobox, ble vunnet av det franske arkitektkontoret AWP og Atelier Oslo. Målet var en miljøvennlig scene som skulle gi gatemiljøet et løft. Vekten ble lagt på konstruksjon og arkitektonisk form. Bygget består av eikestolper, limtre og glass. Konstruksjonen skulle gi assosiasjoner til gamle låvebygninger. Det har vært reist spørsmål om flytting, både fordi Lanternen står i et motsetningsforhold til det historiske byrommet og at opplevelseskvaliteten ville blitt bedre med mer plass rundt selve bygget.

Sandnes kirke, Kirkegata 10

Sandnes kirke er en nygotisk teglsteinskirke tegnet av arkitekt H. S. Eckhoff i 1882. Eckhoffs kirke er teglsteinsarkitektur med utpreget nygotisk stilpreg, et typisk stilvalg i tidens historisme. Den er den første monumentale bygningen i Sandnes og fikk lenge stå nesten aleine i et ellers lite bebygd område. Murmester var Mortensen fra Stavanger. Teglsteinen ble levert av Ganns Potteri og Teglverk. Eldre foto viser mønsterlagt skifertak, med dateringen 1910 innlagt på østre takflate.

Sandnes Rådhus, Rådhusgata 1

Sandnes fikk nytt rådhus i 2019. Med prosjektet kalt «Felles grunn» vant det tyske arkitekt-firmaet Code of Practice konkurransen og det prestisjefylte oppdraget. Det ble lagt stor vekt på å sette seg inn i lokal historie og å skape en god møteplass for demokrati og innbyggerdialog. Sandnes vokser fort, og rådhuset er både signalbygg og monument i transformasjonsområdet som tidligere var helt dominert av havnevirksomhet, industri og byggevarehandel. Keramikkbyens stolte historie er ivaretatt i den utvendige fasaden med keramiske kledningspaneler i tegl.

Gamlaværket, Langgata/St. Olavs gate 38

Murgård fra 1910. Opprinnelig bolig. Del av byanlegg fra 1890 og tidlig 1900-tallet. Bygd i pusset tegl av smeden Torkel Svendsen Raugstad. Anlegget besto ved registeringen i 1983 av to sammenbygde bolig/ervervshus mot Langgata og ei smie lenger inn, begge trehus i sveitserstil bygd rundt 1890. Mot St. Olavs gate tre murhus, stall med uthus og to bolighus, trolig bygd litt etter 1900. I dag er stall og bolighus mot St. Olavs gate bygd sammen til restaurant som del av Gamlaværket.

Bendixhuset, Langgata 53

Stor hjørnegård i utpreget jugendstil fra 1923. Her lå Sandnes eldste hus, Bendixhuset, i strandstedets dager, før bydannelsen. Bendix-huset ble erstattet av denne store murgården i 1923. Byggherrer var Rasmus og Marie Gausel som drev sigar- og tobakkforretning. Huset er i utpreget, men litt tung jugendstil. Karakterisert av avrundede hjørner og svungne arker. Tidstypisk, men relativ sjelden i Sandnes. Huset har høy grad av opprinnelighet og er et av få som har 1. etasje med gamle utstillingsvinduer og inngangsdører intakte.

Sandnes Forbruksforening, Langgata 40

Sandnes Forbruksforenings hovedutsalg. Historistisk murgård med endret eksteriør fra 1905. Sandnes Forbruksforening ble etablert med jern- og metallarbeidere ved Sandnes mekaniske verksted i spissen. Butikken ble i 1951 innredet som snarkjøpsbutikk, den første på Vestlandet. Gården de overtok var en staselig historistisk murbygning med hjørnetårn og svulstig barokkutformet ark. Senere er eksteriøret radikalt endret med bl.a. trepanel og fjerning av hjørnespir. Men bygningens hovedform er intakt, det er mulig å knytte den til perioden. Huset dokumenterer en viktig samfunnsinstitusjon, knyttet til fellesskapet.

Rådhuset, Høyland (Sandnes) rådhus, Jærveien 33

Høyland rådhus, Sandnes rådhus fra kommunesammenslåingen i 1964, tegnet av arkitektkontoret G. Helland og E. Aarreberg. Offentlig bygning fra 1961 i modernistisk stil med mange tidstypiske detaljer bevart inne og ute. Tilbygg i teglstein i sør fra 1984 er nettopp revet i forbindelse med at rådhuset ble solgt til Base Property da det nye rådhuset ved havna stod ferdig. Det opprinnelige rådhuset er utformet som en smal seks etasjers blokk i betong. Av autentiske interiør framheves særlig inngangshallen med elegant vindeltrapp, trappegang i glassbyggerstein i sør og bystyresalen med vegger av sandblåst stein og originale teakmøbler. I Sandnes kan vi se tre generasjoner rådhus i sentrum.

Skeiane Gård/Lensmannsgård og gjestgiveri, Jærveien 36

Stort klassisistisk bolighus med mange lag bygningshistorie. Lensmannsgård og gjestgivergård i flere epoker. Kjernen i huset skal være et mindre jærhus med skuter som ble flyttet hit sist på 1600-tallet. Det ble totalt ombygd i 1760-årene, og fikk den karakteristiske, utkragende arken med søyler som flankerer hovedinngangen. Rundt 1880 ble det ytterligere forlenget. Huset er bevart med mange klassisistiske stildetaljer. Alle uthus, unntatt eldhuset, er revet. Fra 2018 huser Villa Skeiane en eksklusiv restaurant og gjestgiveri drevet av det kjente kokkeparet Monica og Charles Tjessem.

Vitenfabrikken, Storgata 28

Vitenfabrikken som rommer Sandnes museum og vitenskapssenter er en viktig institusjon i det kulturløftet som startet ved årtusenskiftet. Arkitektkonkurransen ble vunnet av Askim og Lantto AS med «Jonas og vitenfabrikken», inspirert av fortellingen om den lille, nysgjerrige og vitebegjærlige gutten Jonas – Jonas Øglænd - gründeren, forretningsmannen og samfunnsbyggeren. Vitenfabrikken sto ferdig i 2008 og er en modernistisk bygning med synlig betong i sokkeletasjen. Særlig den store sammenhengende glassfasaden med grønne prikker oppleves som karakteristisk. Fasaden signaliserer bygningens funksjon som senter for teknologi og vitenskap.

Krossens havremølle, Vitenfabrikken

Krossens havremølle er en autentisk havregrynsmølle fra 1912 der maskineriet står som det gjorde da produksjonen stoppet i 1988. Møllen ble startet av Tomas Lura fra Time. Snekkeren omdannet sitt verksted til mølle da han så mulighetene i mølleindustrien i Sandnes. Huset fikk sin endelige utforming på 1930-tallet. Det er et pusset murhus på 2 1/2 etasje, med to fløyer i vinkel. Ytre preg er forsiktig jugendstil – typisk for tidas næringsbygg. Til anlegget hører møllemesterboligen som ligger til Storgata og i dag huser Sandnes historielag. I dag er Krossens havremølle en del av Vitenfabrikken/Jærmuseet.

Huset Vårt/Jonas Øglænds fabrikker, Solaveien 3, Solaveien 10

Huset Vårt har bakgrunn i et stort fabrikkompleks, med første byggetrinn 1913. Fra 1933 til 1936 ble disse bygningene inkorporert i et imponerende fabrikkanlegg, som på det nærmeste fylte et helt kvartal med adresse Solaveien 3. I 1941–42 kom nok en utvidelse, som et selvstendig bygg i Solaveien 10, framskyndet av behovet for bomberom. Arkitekt var Gustav Helland. Fabrikkomplekset fikk en enhetlig utforming preget av nyklassisisme og funksjonalisme. Solaveien 10 ble forbundet med de eldre bygningene ved en gangbru som seinere ble dekorert med Ståle Kyllingstads keramikkfigurer og er et karakteristisk innslag i bybildet. I 1973 ble fabrikkomplekset innredet til kjøpesenteret «Huset vårt».

Funkishuset, Eidsvollgata 45

Herskapelig enebolig fra 1933. Huset er trolig det første rene funksjonalistiske bolighuset i Sandnes. Murvillaen ble tegnet for grosserer Ingvald Aase av Gunnar Schjelderup ved Valdemar Hansteens arkitektkontor. Markant kubisk bygningskropp med flate tak i ulike nivåer og med takterrasser. Typisk stilhistorisk representant, men uvanlig som bolighustype i Sandnes. Det som kan kalles den postmodernistiske funksjonalismen har fått en markant oppblomstring som bolighustype og fritidshustype de siste tiår, både i Sandnes og i nasjonal målestokk. Huset brukes i dag som et interkommunalt tilbud for å gi bedre helse og livskvalitet for rusmiddelavhengige.

Meierihuset/Høyland Meieri, Storgata 61

Høyland Meieris storslåtte meierbygning med bestyrerbolig i nybarokk fra 1926, den gang det mest moderne meieri i landet. Staller, vognhus og garasje hørte også med. Arkitekter var Kavli & Krogseth fra Bergen. Meierigården er en tre etasjes lang murbygning av pusset teglstein, på fundament av betong med grunnmur i naturstein. Den karakteriseres særlig av det store helvalmede taket med svai og forseggjorte takryttere. Stilpreget er monumental nybarokk, med assosiasjoner til europeiske slott. Høyland Meieri var av stor betydning for byen og dens omland gjennom mange år. Kulturminnet poengterer den den nære historiske båndene mellom byen og jordbruksbygdene.

Punkthuset, Parkveien 29

Punkthuset var Sandnes første høyblokk og høyeste hus i Rogaland da det sto ferdig i 1960. Arkitekter var Tonning & Øglænd. Punkthuset på 10 etasjer innleder Sandnes boligbyggelags husbygging i 1960-årene. Byggetomten var leirbanen etter Ganns Potteri og Teglverk. Den høye, slanke boligblokken er harmonisk, med hvitpusset betongmur i kontrast til rektangulære, turkise eternittplater mellom vinduene og på verandaene.

Punkthuset ble sett på som en bragd og ble et landemerke for Sandnes. Enda mer kjent ble det da grunnen etter tre år begynte å sige. Alle beboerne måtte evakueres. Men huset stabiliserte seg raskt i «absolutt lodd».

Varatun Gård/Fattighuset, Varatunhagen 51

I 1889 vedtok bystyret å anlegge en fattiggård på Lura. Her skulle de fattige få en bedre tilværelse med kost og opphold, men samtidig gjøre nytte for seg med gårdsarbeid, og slik begrense utgiftene for det offentlige. Bygningene ble oppført i 1892. Den store hovedbygningen er et halvannenetasjes sveitserhus med to sidefløyer i en u-form. Fjøset framstår som en typisk og stor enhetslåve fra 1950-tallet. Den ene fløyen i hovedhuset ble brukt som forpakterbolig. Bygningene ble utvidet i 1928. I 1990 gjennomgikk huset rehabilitering. Stilpreget er nå gjennomført sveitserstil. Varatun er et unikt kulturminne som dokumenterer Sandnes offentlige historie og et viktig stadium på veien mot velferdssamfunnet.

Tre tårn, Rundeskogen, Varatun

De svært karakteristiske høyhusene Tre tårn står markant i bylandskapet i Sandnes. Samtidig er de sterkt inspirert av skogen omkring og tar opp i seg elementer av treet som form, med forgreininger av røtter, stamme og en tung krone. Fargevalget på veggplatene er modig og refereres gjerne til som gull, sølv og bronse. Boligprosjektet Tre tårn sto ferdig i 2013. Arkitektene Helen & Hard og utbygger Rundeskogen AS gikk til finalen i kampen om Statens byggeskikkpris. Tre tårn var blant de åtte i finalen, og endte opp med hedrende omtale.

Losjehuset IOGT, “Knirken”, Storgata 74 A

Losjehus for IOGT. Toetasjes murbygning tegnet i 1935 av arkitekt Gustav Helland i streng funksjonalisme med nyklassisistisk tilsnitt. Liten forhage med avtrappet, støpt gjerde og innfelt jernstakitt er tilpasset bygningen. Det opprinnelige preget er godt bevart. Huset har høy verdi historisk, arkitektonisk og identitetsmessig. Huset inngår i et miljø med flere større institusjonsbygninger fra mellomkrigstida. For mange godt voksne i Sandnes kjent som kinoen “Knirken”. Folkevittigheten tok fatt i at stolene knirket så fælt.

Kinokino/Rådhusteatret, Olav Kyrres gate 5

Byens rådhus- og kinobygning fra 1942. Monumental, funksjonalistisk bygning av høy arkitektonisk kvalitet.

Bygget rommet kommunale kontorer, byens bibliotek og ny kommunal kino, foruten fordelingsstasjon og kontorer for elektrisitetsverket. Arkitekter var Gustav Helland og Sverre Brandsberg Dahl. Stilen er utpreget modernistisk med innslag av art nouveau. Utmerker seg som et harmonisk bygg med gode proporsjoner. Huset har bevart høy grad av opprinnelighet i eksteriøret og deler av interiøret – bl.a. er kinosalen av sjelden høy kvalitet. Huset er tidstypisk og et særlig fint eksempel på den arkitekttegnede funksjonalismen. Det er sterkt knyttet til fellesskapets historie og har høy symbol- og identitetsverdi.

Sandnes helsesenter/sykehuset, Parkveien 2

Sykehuset sto ferdig i 1914, oppført etter tegninger av Ragnvald Kluge. Den store halvannenetasjes murbygning med sentral spiss ark hadde et tilnærmet villapreg, omgitt av park/hage. Senere ble sykehuset utvidet og endret først i 1944 og senere i 1960. Det gamle sykehuset er ikke sporbart i fasadene. Sykehuset er i dag en fire etasjers pusset murbygning med flatt tak. Formspråket er funksjonalistisk, med stor variasjon i fordeling av bygningsmasse og fasader. Legg merke til den store sykehusparken med de eldste trærne vi har i Sandnes sentrum.

Langgata barnehage/Sandnes folkeskole, Langgata 74

Sandnes Folkeskole fra 1899 er bygd etter tegninger av arkitekt Hartvig Sverdrup Eckhoff. Den er en uvanlig flott historistisk murbygning med stilpreg fra nyrenessansen, noe den er alene om i Sandnes. Utformingen er rik med kolossalpilastre, kapiteler og kraftig gesims. Med unntak av nye vindusglass, er det opprinnelige stilpreget godt bevart. En tilbygd gymnastikksal er trukket tilbake fra hovedfasaden og forstyrrer ikke inntrykket. Bygningen er et tidstypisk og representativt monument over "enhetsskolen" og tidens utdanningssyn, og viser hvilken betydning byen tilla skolen.

Håper turen pirret nysgjerrighet og trigget lærelyst. For videre fordypning anbefaler vi Sandnes kommunes oversikt over kulturminner, kulturminneregister og alle kunnskapsgrunnlag for bydelene i Sandnes v/byantikvar Gro Persson. Se også boken Sandnesarkitektur av Hild Sørby og Mette Paavola, Fagbokforlaget 2016.